Lavangen, på nordsamisk Loabák
Midt i Nord-Norge, ligger Lavangen kommune som tilhører Sør-Troms regionen, midt mellom fjordene Salangen og Gratangen. I Lavangen har fjorden sitt særpreg, bratte flåg direkte i havet på nordsiden. Den er karakterisert som "En av Norges vakreste og stilleste fjorder". Med et folketall på ett tusen er det den lille bygda med det store hjertet.
Lavangen kommune ble opprettet den 1. januar 1907 etter en deling av ibestad. Den 1. januar 1964 ble det gjennomført en kommunesammenslåing mellom Lavangen og Salangen til den nye enheten Salangen. Sammenslåingen ble blant annet begrunnet med et lavt folketall og at det ble antatt at næringslivet i Lavangen ville orientere seg sterkere mot Salangen. De korte avstandene og den gode veiforbindelsen mellom kommunene ble også brukt som argument for kommunesammenslåingen.
Det ble avholdt en folkeavstemming i Lavangen den 28. desember 1956 hvor 743 stemte mot og seks stemte for en sammenslåing. I både Lavangen og Salangen kommunestyrer ble det to ganger vedtatt å gå i mot sammenslåing. Dette ble blant annet begrunnet med at kommunene ikke hadde noe særlig til felles og at man ikke ville oppnå fordeler med å slå seg sammen til en kommune. Fylkesutvalget i Troms stemte derimot for sammenslåing i begge tilfellene. Kommunaldepartementet gikk så også inn for en kommunesammenslåing.
I desember 1965 foreslo ti kommunestyrerepresentanter fra Lavangen at man skulle søke Kommunaldepartementet om å igjen få delt kommunen. Vedtak om dette ble gjort i kommunestyret den 18. februar 1966. Fylkestinget vedtok i desember samme år å gå i mot en deling. Den 10. mars 1967 sendte 24 innbyggere på Lavangsnes brev der det ble bedt om at grenda ble værende i Salangen ved en eventuell kommunedeling. Kommunaldepartementet avslo søknaden om deling den 3. oktober 1968.
I 1973 kom spørsmålet om deling av kommunen igjen på banen og ble behandlet av formannskapet. Til tross for at kommunesammenslåingen frem til da ikke hadde vært til noen fordel for Lavangen, ble en deling av Salangen nok en gang ikke tilrådt.
Først den 1. januar 1977 ble Lavangen igjen utskilt som egen kommune med Tennevoll som kommunesenter. Lavangsnes, med 39 innbyggere (1980), forble i Salangen kommune.
Kommunesammenslåingen mellom Lavangen og Salangen har blitt beskrevet som «et av de mest ulykkelige kommunale samlivsformer» i området.
Lavangen omfatter i hovedsak det meste av landområdene rundt fjorden Lavangen, sørøstover langs Spansdalen og langs Stormyra sørover mot fylkesgrensa mot Nordland. Stormyra er fredet som kommunens eneste naturreservat. Spansdalselva, som kommer fra fjellene "Rivtind/Snøtind", renner gjennom dalen til utløpet i Tennevoll. Det høyeste punktet i Lavangen er Spanstinden med en høyde på 1 457 meter.
Befolkningen er hovedsakelig konsentrert i fjordbunnen og langs nordsiden av den indre del av fjorden mot Lavangseidet. Langs sørsiden av Lavangen er der en spredt gårdsbebyggelse. Fra Tennevoll er det en sammenhengende bebyggelse østover i den nedre delen av Spansdalen. I den øvre delen av Spansdalen ligger den lille fjellgrenda Fossbakken hvor E6 går i vest-/østlig retning. Fra Fossbakken går fv.84 gjennom Spansdalen til Tennevoll og Soløy og gir videre tilknytning nord, over Lavangseidet, til Sjøvegan. Fra Tennevoll går den lokale fv.141 langs sørkysten av Lavangen til Gratangen.
En viktig egenart for Lavangen kommune er de kulturelle brytningene mellom samer og nordmenn. Gjennom århundrer har vi handlet på mange språk. Denne langvarige kontakten med forskjellighet gjør at du vil bli mottatt på en god måte - hvem du enn måtte være.
