Skånland kommune var en del av Trondenes kommune fra formannskapslovene fra 1837 trådte ikraft i 1838.

Fra slutten av 1860-årene grodde det opp et levedyktig handelssted på Evenskjærene, "Skjærran". Evenskjer var i lang tid det økonomiske senteret for distriktet, og Skånlandgården trakk mange fordeler ut av dette. Den sentrale plasseringen langs Tjeldsundet gjorde at Evenskjer ble anløpssted for kystruteskipene, fikk eget poståpneri og ble tidlig tilgodesett med veier. Like etter århundreskiftet  hadde det gamle handelsstedet på "Skjærran" utspilt sin rolle i likhet med de fleste andre handelssteder langs kysten. Etter første verdenskrig vokste det opp en tettbebyggelse lenger opp, i området rundt kirken. At stedet fikk meieri for hele området var svært viktig. Dessuten kom der bank og en del spesialforretninger.

Etter at Skånland kommune ble skilt ut fra Trondenes og ble egen kommune i 1926, ble Evenskjer senter for kommuneadministrasjonen. Delingsvedtaket ble godkjent 14.mai 1926 og trådte ikraft 01.07.1926 hvor Albert Isaksen fra Sandstrand ble valgt som Skånlands første ordfører.

Kommunen fikk nåværende størrelse etter kommunesammenslåing med Astafjord i 1964. Den nye kommunen fikk navnet Skånland. (Kilde: Trondenes historie og Evenskjer historie v/ H.Brun.)

Områder fra Skånland kommune ble skilt ut til Ibestad kommune ved grenseregulering i 1964. (Kilde: Interkommunalt Arkiv hjemmeside Arkivmateriale Kommuneinndeling over tid.)

Det gamle handelsstedet Evenskjær har fått sitt navn etter de tre skjærene, Evenskjærene, som lå nede ved havet på gården Skånland store. Hvem som har gitt navn til skjærene vet vi ikke, men det er sannsynlig at navnet er knyttet til en eller annen Even. Det ble fylt opp mellom det største av disse tre skjærene og den landtungen som strakk seg nedover mot skjærene. Her ble hovedbygningen lagt, og de to andre skjærene husker vi som "Eggeværet" til Nibe.

(Kilde: Evenskjer.net)

Kommunen grenser i øst mot Gratangen, i sør mot Tjeldsund, Evenes, og Narvik (i Nordland fylke), i vest mot Norges største øy, Hinnøya og kommunene Harstad og Ibestad.

Stamruteflyplass er Harstad/Narvik lufthavn, Evenes som ligger i nabokommunen. E10, Kong Olavs veg, går gjennom kommunen.

Man kan dyrke et rikt friluftsliv til fjells og til havs i kommunen med sine 11 fjelltopper og som også er omgitt av Tjeldsundet, Vågsfjorden og Astafjorden. (Kilde: Wikipedia).

Areal: 495,1 km²

Antall innbyggere: 3061

På grunn av at Skånland kommune ble slått sammen med Astafjord kommune i 1964 er det naturlig også å ha med informasjon om Astafjord kommunes historie.

Astafjord tilhørte Ibestad kommune fram til 1926.

Utviklingen i fisket fra lofotloven fra 1856 gjorde Ibestad til ledende kommune i det nye Troms fylke av 1866. Kommunen stod ikke bare på sølvføtter gjennom sin solide sparebank, men nesten på gullføtter. Slik uttrykte amtmannen forholdet i 1881. Da de alliertes seier i den første verdenskrig var i sikte, lokket utbyttet fra gode år i fisket til en hektisk opprustning som inflasjonen gjorde kostbar og som banken ikke hadde kapital til å finansiere. Banken sprengte seg på storstilt økning av sin kapital gjennom lån i andre banker. I mai 1920 var sammenbruddet på trappene. Bankens sammenbrudd reduserte interessen for fellesskapet. Det var midt i den nederlagsstemning krakket og kausjonsansvarene skapte at spørsmål om deling av kommunen kom opp på ny. Helt siden 1909 hadde felleskommunen Ibestad vært styrt fra Renså og fra Gratangen. Da øya i 1924 fikk ordføreren, var den gamle folkekommunen sprengt innenfra. I 1926 ble Ibestad delt opp i flere små kommuner; Ibestad, Andørja, Gratangen og Astafjord kommune. Astafjord var egen kommune fra 1926 til kommunesammenslåing med Skånland i 1964 (Kilde: Statsarkivet i Tromsø).