Midlertidige og foreløpige vedtak i akuttsituasjoner

 3.1      Lov

Lov om barneverntjenester.

Lov om behandlingsmåten i forvaltningen.

3.2      Annet regelverk / kilder

Rundskriv om Retningslinjer om midlertidige og foreløpige vedtak i akuttsituasjoner.

Retningslinjer om hjelpetiltak, jf. barnevernloven § 4-4.

Rundskriv om barnevernets ansvar for mindreårige som er utsatt for menneskehandel og samarbeid med andre etater

Rundskriv om Barnevernet og taushetsplikten, opplysningsretten og opplysningsplikten.

Veileder om Formidling av opplysninger og samarbeid der barn utsettes for vold i familien.

Forskrift om talsperson for barn i barnevernssaker

Retningslinjer til forskrift om politiattest i henhold til barnevernloven

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m. m

3.3      Formål og prinsipper

Sikre god og forsvarlig saksbehandling for den enkelte parts rettssikkerhet og i den enkelte barnevernssak. Vedtak og beslutninger i henhold til Lov om barneverntjenester er det formelle grunnlaget for de tiltak barneverntjenesten iverksetter overfor barn og familier. Vedtak og beslutninger skal inneholde en beskrivelse av hvilke tiltak som iverksettes - hva tiltaket skal føre til for barnet og familien - og begrunnelse for iverksetting av det enkelte vedtak; samt lovhjemmel og lovtekst, jf. Forvaltningsloven § 24. Administrative enkeltvedtak skal inneholde opplysninger om klageadgang og fremgangsmåte ved klage.

Som hovedregel er det fylkesnemnda som treffer vedtak som innebærer tvang overfor foreldre og/eller barn. Fordi det i enkelte tilfeller kan haste med å treffe vedtak, åpner barnevernloven for at barneverntjenesten, og i noen tilfeller påtalemyndigheten, kan treffe foreløpige eller midlertidige vedtak i akuttsituasjoner. Denne fremgangsmåten gjør det mulig å handle raskere for å beskytte et barn som er i en utsatt posisjon.

3.3.1   Hvilken kommune skal behandle saken?

Barnevernlovens kapittel 8 inneholder regler for hvem som har ansvaret for å gi hjelp etter loven i ulike situasjoner.

1.    Det er den kommunen der barnet oppholder seg som i utgangspunktet har ansvar for å yte nødvendig hjelp, herunder iverksette tiltak, jf. § 8-1. Dette gjelder selv om barnet og/eller foreldrene har bosted i en annen kommune. Slik hindrer man at barn som er i behov av hjelp fra barnevernet blir en ”kasteball” mellom flere kommuner.

2.    Oppholdskommunen har ansvaret for å reise sak for fylkesnemnda når barnet har behov for et tiltak som hører under fylkesnemndas myndighetsområde. Ansvaret kan overføres til en annen kommune som barnet har tilknytning til (og som har bedre kjennskap til barnets situasjon) etter avtale mellom de berørte kommunene, jf. § 8-4, 1.ledd.

3.    Barneverntjenesten i den kommunen som har reist saken for fylkesnemnda, har ansvaret for gjennomføring av vedtaket og oppfølging og kontroll. Kommunen beholder oppfølgingsansvaret selv om barnets tilknytning til kommunen endrer seg, jf. § 8-4, 2.ledd.

4.    Det økonomiske ansvaret for en sak følger det faktiske ansvaret, jf. § 9-1. Kommuner står fritt til å avtale en annen ansvarsdeling enn det som følger av

§ 9-1.

3.3.1.1           Praktiske rutiner i forhold til hvilken kommune som skal behandle saken

1.         I henhold til ovennevnte regler, kontroller gjennom Folkeregisteret at barneverntjenesten innehar riktige opplysninger på alle parter i saken.

3.4      Rutiner for arbeid med meldinger / akutt sak

3.4.1       Midlertidig vedtak om hjelpetiltak for barn uten omsorg § 4-6, 1.ledd og 2.ledd:

• Dersom et barn er uten omsorg fordi foreldrene er syke eller er uten omsorg av andre grunner, skal barneverntjenesten sette i verk de tiltak som umiddelbart er nødvendige, jfr. § 4-6, 1. og 2.ledd.

• Det forhold at foreldrenes omsorgsevne er så dårlig at vilkårene for omsorgsovertakelse i henhold til § 4-12 er til stede, er ikke tilstrekkelig for midlertidig vedtak, jamfør Retningslinjer om midlertidige og foreløpige vedtak i akuttsituasjoner.

• Vedtak etter § 4-6, 1.ledd skal normalt iverksettes hvor det ikke er noen til å ta seg av barnet, for eksempel når foreldrene har uteblitt fra hjemmet, eller er ute av stand til å ta seg av barnet av andre grunner, som sykdom eller rusmiddelmisbruk, jfr. Retningslinjer om midlertidige og foreløpige vedtak i akuttsituasjoner, pkt. 2.1.

• Slike tiltak skal ikke settes i verk mot foreldrenes vilje eller barn over 15 år, og ”kan ikke opprettholdes mot foreldrenes vilje”/uten samtykke, jfr. § 4-6, 1.ledd. Dersom foreldrene ikke er i stand til å samtykke fordi de er fraværende eller av andre grunner, må det forutsettes at foreldrene ikke motsetter seg tiltaket, jfr. Retningslinjer om hjelpetiltak, jfr. Barnevernloven § 4-4.

• Tiltak skal velges konkret ut i fra det enkelte tilfellet og barnets behov.

• Det spesifiseres ingen varighet for hjelpetiltak iverksatt, jfr. § 4-6, 1.ledd, men det er normalt snakk om kortvarige tiltak. Mer langvarige tiltak (utover noen dagers varighet) bør normalt bestemmes gjennom ordinært vedtak etter jfr. § 4-4. Retningslinjer om hjelpetiltak, jfr. Barnevernloven § 4-4.

• Ved fare for at et barn blir vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet, kan barnevernadministrasjonens leder eller påtalemyndigheten uten samtykke fra foreldrene umiddelbart treffe midlertidig vedtak om å plassere barnet utenfor hjemmet, jfr. § 4-6, 2.ledd.

• Eksempler på situasjoner som kan nødvendiggjøre slike vedtak er husbråk, at barnet er vitne til vold mellom voksne, fysisk og psykisk mishandling, rusmisbruk, trusler om tvangsekteskap. Bestemmelsen i § 4-6, 2.ledd kommer også til anvendelse selv om barnet og foreldrene fysisk ikke befinner seg i hjemmet når akuttsituasjonen oppstår, jf. Retningslinjer om midlertidige og foreløpige vedtak i akuttsituasjoner.

• Tiltak etter § 4-6, 2.ledd kan iverksettes selv om foreldrene motsetter seg dette. Dersom foreldrene samtykker til plassering utenfor hjemmet, vil normalt ikke

§ 4-6, 2.ledd komme til anvendelse. Dersom foreldre/barn over 15 år ikke kan gi et informert samtykke, skal saken følge § 4-6, 2.ledd.

• Barnet bør plasseres i tiltak innenfor rammen av § 4-14. Barneverntjenesten kan vurdere om barnet skal plasseres i fosterhjem hos den forelderen barnet ikke bodde sammen med forut for akuttvedtaket, jamfør Rundskriv om fosterhjemsplassering hos biologiske foreldre.

• Barneverntjenesten kan vurdere en eventuell familieplassering etter kartlegging av nettverket. Dette må skje i samråd med Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) som har ansvaret for godkjenning av plasseringssted.

• Er det truffet vedtak etter § 4-6, 2.ledd, skal forslag som nevnt i § 7-3 sendes fylkesnemnda snarest og senest innen seks uker (to uker for tiltak i henhold til § 4-24), jfr. § 4-6, 4.ledd). Dersom disse fristene ikke overholdes, faller vedtaket bort.

• Barneverntjenestens leder kan i slike tilfeller også treffe midlertidig vedtak om samvær eller bruk av skjult adresse, jfr. § 4-6, 3.ledd. Her må barnets sikkerhet iht. liv og helse strengt vurderes, gjerne i samråd med Politiet.

• Å ivareta barn utsatt for menneskehandel sine umiddelbare behov for beskyttelse og omsorg ved midlertidig plassering i en barneverninstitusjon uten samtykke.

• Vilkårene for plassering og hvilke beskyttelsestiltak som kan iverksettes under plasseringen fremgår av ny §4-29 i barnevernloven

3.4.1.1                       Vedtaksmyndighet er tillagt følgende:

• Avdelingsleder
• Barnevernleder.
• Nestleder/Stedfortreder
• Politi/Påtalemyndighet

3.4.1.2           Praktiske rutiner for arbeid med midlertidige og foreløpige vedtak i akuttsituasjoner

1.         Saksansvarlig drøfter situasjonen med barnevernleder, politi og om mulig med kommuneadvokaten. Formålet er å vurdere om vilkår/lovhjemmel for en akuttsituasjon foreligger.

2.         I akuttsituasjoner skal det være 2 saksbehandlere.

3.    Vurdere om det kan bli aktuelt med politibistand for iverksetting av akutt vedtak jfr. § 6 – 8. Dersom det ikke vurderes nødvendig med politibistand må det gjennom hele prosessen gjøres fortløpende sikkerhetsvurderinger, gjerne i samråd med politiet.

4.    Ved akuttvedtak skal saksansvarlig informere foreldre og barn/ungdom om den videre prosessen, om deres rett til å la seg bistå med advokat og å informere og veilede om partenes klageadgang, jfr. forvaltningsloven § 16 og § 12, 1 ledd.

5.    Saksansvarlig holder Bufetat orientert om behov for bistand for å finne plasseringssted/alle formelle beslutninger i saken; og avgjørelser fattet av fylkesnemnda.

:

1.    Dersom det besluttes plassering med hjemmel i § 4-6, 1. ledd, innhentes skriftlig samtykke fra foreldrene.

2.    Beskrive aktuell situasjon og problematikk, foreldres og eventuelt ungdommens syn. Bakgrunn for saken, tidligere kontakt med barneverntjenesten med mer, og eventuelle tiltak som er igangsatt. Vurdering og begrunnelse for vedtaket, og akuttsituasjon opp mot bruk av lovhjemmel. Vedtaket sendes foreldrene og ungdommen dersom det er fylt 15 år. Kopi til plasseringsstedet og Bufetat.

3.         Eventuelle aktuelle dokumenter vedlegges, nummereres og vises til.

4.         Velg riktig klageadgang.

5.         Original av vedtak skal snarest overleveres den som har daglig omsorg.

6.         Dersom barnet har fylt 15 år, skal han/hun som part samtykke skriftlig.

7.         Det tas kontakt med Bufetat for drøfting av saken.

8.    Saksansvarlig utarbeider tiltaksplan sammen med foreldrene, ungdommen og plasseringsstedet.

9.    Saksansvarlig utarbeider samværsavtale i samarbeid med ungdommen, foreldre og plasseringsstedet. Samværsavtalen sendes foreldrene og barn over 15 år. Kopi til plasseringsstedet og partenes advokater.

1.    Saksansvarlig har ansvar for at kopi av vedtak og anmodning om foreløpig godkjenning, blir sendt fylkesnemnda med bud innen lovens frist på 48 timer. Vedtaket kan sendes elektronisk over til fylkesnemnda parallelt med postsendingen.

2.    Saksansvarlig ringer Bufetat for melding om behov for bistand og aktuelt plasseringssted jfr. § 2-3.

3.    Saksansvarlig/kommuneadvokat har ansvar for at saksfremlegg sendes fylkesnemnda innen lovens frist på 6 uker.

4.         Er det andre barn i familien som bør omfattes av barneverntjenestens vedtak?

5.         Sperret adresse vurderes jfr. § 4-19.

6.    Vurdere samværsavtale og kontakt mellom barn og foreldre, lage foreløpig plan. Det skal også legges til rette for samvær med søsken, dersom ikke hensynet til barnet taler imot det, jfr. § 4-16, 1. ledd. Dersom det vurderes som hensiktsmessig å regulere telefon- og mailkontakt, eller kontakt via andre kommunikasjonsformer bør også det fremkomme i vedtaket.

7.         Ved sak som dreier seg om nyfødt barn, sjekkes utvekslingsavtale med sykehus.

8.    Barneverntjenesten har ansvar for å bringe barnet til lege/legevakt for rutinemessig helsesjekk.

9.    Vurdere om barneverntjenesten skal kontakte kommunens psykiatritjeneste om foreldres helsesituasjon.

10.  Vurdere hvorvidt barneverntjenesten skal søke bistand fra andre instanser for å sikre god nok ivaretakelse av barnet etter akuttplasseringen. Det kan for eksempel være fra BUP eller andre aktuelle instanser med kompetanse innenfor traumearbeid.

11.  Snakk med barnet og gi konkrete forklaringer, også i forhold til det praktiske. For eksempel: Når får barnet se foreldrene igjen, hvem skal passe på foreldrene, hva med videre skolegang og fritidsaktiviteter etc.

12.  Pakk med nødvendig klær og utstyr fra hjemmet dersom foreldrene vil samarbeide om det. Spesielt viktig er det å høre om det er noe barnet ønsker å ha med seg, for eksempel en leke eller koseklut.

13.  Dersom barneverntjenesten har kjennskap til en person som barnet har særlig tillit til kan det vurderes om det vil være til barnets beste om vedkommende involveres på et plan i forbindelse med flyttingen som en trygghet og støtte for barnet.

For barn utsatt for menneskehandel gjelder følgende i tillegg til punktene over:

Barnet kan plasseres i en barneverninstitusjon i inntil 6 uker av gangen. Dette sikrer en jevnlig prøving av om vilkårene for plassering er oppfylt. Den samlede plasseringsperioden etter §4-29, inkludert et eventuelt akuttvedtak, kan ikke overstige seks måneder.

Det kan iverksettes beskyttelsestiltak ved plasseringen, dersom det er nødvendig for å hindre at barnet får kontakt med personer som det er fare for kan utnytte det til menneskehandel.

Beskyttelsestiltakene skal fremgå av vedtaket om plassering og skal ikke være mer omfattende enn nødvendig.

Beskyttelsestiltakene kan være å sette begrensninger for:

-                   barnets adgang til å motta besøk

-                   barnets mulighet til å kommunisere via post, telefon eller

annet kommunikasjonsutstyr

-                   barnets bevegelighetsfrihet utenfor institusjonens område

-                   hvem som kan få vite hvor barnet er

Beskyttelsestiltakene kan ikke fastsette begrensninger som hindrer barnet i å ha kontakt med verge, advokat, barneverntjeneste, tilsynsmyndighet, helsepersonell som er barnets behandler, prest eller annen sjelesørger eller lignende.

3.4.2   Hvem er part i en barnevernssak?

I henhold til Forvaltningsloven § 2 e) defineres part som ”person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder”. I en barnevernssak er det først og fremst barnet selv og foreldrene som er parter. Hvem som er part i en enkelt sak må vurderes konkret. Det sentrale vurderingstema er hvorvidt den aktuelle personen har tilstrekkelig grad av tilknytning til barnet.

1.    Foreldre som bor sammen med barnet, og som i tillegg har foreldreansvar, vil alltid være part i en barnevernssak.

2.    Der foreldre har delt omsorg, og hvor barnet dermed har fast bosted hos begge, har begge foreldre status som part i saken. Barnevernet må alltid forholde seg til hva som er bestemt med hjemmel i

, hva gjelder omsorgsansvar og foreldreansvar.

3.    Foreldre som bare har foreldreansvar uten daglig omsorg, anses som part i saker om fratakelse av foreldreansvar og i saker om omsorgsovertakelse. Dersom saken gjelder frivillige hjelpetiltak i hjemmet etter § 4-4, er det imidlertid i utgangspunktet bare foreldre som har omsorgen for barnet som er part i saken. Dette gjelder med mindre det aktuelle tiltaket retter seg mot, eller ellers direkte berører den forelderen som bare har del i foreldreansvaret, f.eks. ved at tiltaket griper inn i vedkommende forelders samværsrett med barnet.

4.    Foreldre som ikke har foreldreansvar for barnet, anses ikke som part i en barnevernssak. Dette gjelder med mindre saken berører dem direkte. Foreldrene vil for eksempel være part i fylkesnemndssak for så vidt gjelder eget samvær etter § 4-19.

5.    Barns rettigheter under saksbehandlingen, inkludert partsrettigheter fremgår i

§ 6-3. Hovedregelen er at barn får partsrettigheter i egen sak ”dersom de har fylt 15 år og forstår hva saken gjelder. I tiltak som gjelder barn som kan være utsatt for menneskehandel, skal barnet alltid regnes som part.

Fylkesnemnda kan innvilge et barn under 15 år partsrettigheter i særskilte tilfeller. I sak som gjelder tiltak for barn med atferdsvansker, jfr. §§ 4-24 og 4-26, skal barn alltid regnes som part”, jfr. § 6-3, 2.ledd.

6.    Fosterforeldre er i utgangspunktet ikke part i en barnevernssak, men har rett til å uttale seg i saker som gjelder opphevelse av vedtak om omsorgsovertakelse, jfr. § 4-21.

3.4.1.2                       Praktiske rutiner i forhold til hvem som er part i en barnevernssak

1.    I henhold til ovennevnte regler, kontroller at barneverntjenesten innehar riktige opplysninger på alle partene i saken, sjekk folkeregisteret for oppdateringer If foreldreansvar.

3.4.3   Samtykke

1.         Det skal avklares hvem som er part i saken.

2.         Det skal innhentes skriftlig samtykke fra alle som er part i saken.

3.    Barn som er part i saken skal samtykke. Barnet er part dersom det har fylt 15 år og forstår hva saken gjelder, jfr. § 6-3, 2.ledd.

4.    Yngre barn uten partsstatus bør også involveres i saken; ”Et barn som er fylt 7 år og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal informeres og gis anledning til å uttale seg før det tas avgjørelse i sak som berører ham eller henne”, jfr. § 6-3, 1.ledd. Det henvises også til barnevernlovens § 4-1, 2. ledd hvor det står følgende: «Barnet skal gis mulighet til medvirkning og det skal tilrettelegges for samtaler med barnet. Barn som barnevernet har overtatt omsorgen for kan gis anledning til å ha med seg en person barnet har særlig tillit til. Departementet kan gi nærmere forskrifter om medvirkning og om tillitspersonens oppgaver og funksjon».

3.4.3.1                       Praktiske rutiner for samtykke

1.         Ved iverksetting av tiltak med samtykke, brukes gjeldende mal i fagsystemet, som tilpasses den enkelte sak / tiltak.

2.        

3.4.4   Partsrettigheter og saksforberedelse ved enkeltvedtak.

Barn og foreldre med partsstatus i en barnevernssak, har ulike partsrettigheter i forbindelse med saksbehandling knyttet til enkeltvedtak; i henhold til forvaltningsloven.

Noen sentrale rettigheter er:

1.    Sakens parter har rett til å la seg bistå av advokat på alle trinn i saken, jfr. Forvaltningsloven § 12.

2.    Fylkesnemndas leder har ansvar for å sørge for at private parter (foreldre og barn) er representert med advokat i saker som behandles i fylkesnemnda jf. § 7-3 d, jfr. Lov om kommunale helse og omsorgstjenester m.m. § 10-1 Den private part har krav på dekning av utgiftene til egen advokat i saker som skal behandles av fylkesnemnda jf. Rettshjelploven § 17.

3.    Rett til forhåndsvarsling før det treffes enkeltvedtak er beskrevet i Forvaltningsloven § 16. Part som ikke allerede har uttalt seg i saken, skal varsles før vedtak treffes, og gis anledning til å uttale seg innen en fastsatt frist.

4.    Barneverntjenesten skal sørge for at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes, jf. Forvaltningsloven § 17 som omhandler forvaltningsorganets utrednings- og informasjonsplikt. Når barnevernet mottar opplysninger om en part under saksforberedelsen, skal opplysningene legges frem for parten, slik at parten har anledning å uttale seg/imøtegå dem, jf. Forvaltningsloven § 17. Omfanget av utredningen bør stå i forhold til den enkelte sak.

5.    En part har rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter med de begrensninger som følger av forvaltningsloven § 18, § 19. I barnevernssaker kan det være aktuelt med visse begrensninger i adgangen til sakens dokumenter, jf. Forvaltningsloven § 19. Dette kan for eksempel være opplysninger ”som det av hensyn til hans helse eller hans forhold til personer som står ham nær, må anses utilrådelig at han får kjennskap til”. I en undersøkelse kan det være aktuelt å holde tilbake dokumenter dersom partsinnsyn kan motvirke muligheten for å få saken avklart, jfr. Forvaltningsloven

, 1. ledd. Ved for eksempel en politianmeldelse i undersøkelsesfasen kan denne paragrafen gjøre seg gjeldende. Begrensningene i innsyn gjelder ikke når dokumenter legges frem i fylkesnemnda.

3.4.4      Praktiske rutiner i forhold til partsrettigheter og saksforberedelse ved enkeltvedtak.

1.    I henhold til ovennevnte regler skal barneverntjenesten følge opp at klientens rettigheter blir ivaretatt.

3.4.5   Foreløpig vedtak etter § 4-8 forbud mot flytting av barn eller vedtak om                     omsorgsovertagelse av et nyfødt barn.

Barneverntjenestens leder kan treffe foreløpig vedtak, jfr. § 4-9, 1.ledd, om forbud mot flytting av barn plassert utenfor hjemmet etter § 4-8, 1.ledd, eller om omsorgsovertakelse av et nyfødt barn etter § 4-8, 2.ledd, annet punktum. Se også Retningslinjer om midlertidige og foreløpige vedtak i akuttsituasjoner.

1.    Det er fylkesnemnda som har myndighet til å treffe vedtak etter § 4-8, men i enkelte tilfeller hvor det haster med å treffe vedtak, kan barneverntjenestens leder treffe foreløpig vedtak om forbud mot flytting av et barn, eller omsorgsovertakelse av et nyfødt barn før det er flyttet til foreldrene, jfr. § 4-9, 1.ledd. Det er ikke anledning å treffe foreløpig vedtak om omsorgsovertakelse av et barn som bor utenfor hjemmet, for å unngå risiko med flytting etter § 4-8, 2.ledd, første punktum.

2.    For å treffe foreløpig vedtak om forbud mot flytting eller omsorgsovertakelse av et nyfødt barn skal vilkårene i både § 4-8 og § 4-9 være tilstede.

3.    Vilkår for forbud mot flytting, jfr. § 4-8, 1.ledd, er at det ikke er rimelig grunn for flytting, eller dersom det kan være til skade for barnet.

4.   Vilkår for omsorgsovertakelse av et nyfødt barn før det flyttes til foreldrene, jfr.

§ 4-8, 2.ledd, er dersom det er overveiende sannsynlig at flyttingen vil føre til en situasjon eller risiko for barnet som nevnt i § 4-12.

5.   Foreløpig vedtak kan bare treffes, jfr. § 4-9, 1.ledd, dersom de interesser bestemmelsen ivaretar, kan bli vesentlig skadelidende om vedtaket ikke treffes og gjennomføres straks.

6.   Vedtaket skal snarest, og om mulig innen 48 timer, foreløpig godkjennes av lederen i fylkesnemnda, jfr. § 4-9, 1.ledd.

7.   Er det truffet foreløpig vedtak, skal begjæring om tiltak som nevnt i § 7-11, være sendt fylkesnemnda snarest, og senest innen seks uker, jfr. § 4-9, 3.ledd. Dersom saken ikke er sendt til fylkesnemnda innen fristen, faller vedtaket bort, jfr. § 4-9, 4.ledd.

8.   Barneverntjenestens leder kan også treffe foreløpig vedtak om samværsrett eller skjult adresse etter § 4-19.

9.   Et foreløpig vedtak om forbud mot flytting kan treffes for samme periode som vedtak etter § 4-8 dvs. inntil 3 måneder, jfr. § 4-8, 1.ledd og Retningslinjer om midlertidige og foreløpige vedtak i akuttsituasjoner.

10.       Foreløpig vedtak om flytteforbud kan treffes når barnet er plassert utenfor hjemmet av foreldrene på egen hånd, eller som et frivillig hjelpetiltak med medvirkning fra barneverntjeneste, jfr. § 4-4, 5.ledd.

11. Flytteforbud skal normalt brukes hvor barnet har vært atskilt fra foreldrene i en lengre periode, og der et for brått miljøskifte kan være uheldig for barnet.

12. Flytteforbud kan brukes selv om foreldrene ikke har vist manglende omsorgsevne.

13. Barneverntjenestens leder kan fatte foreløpig vedtak om omsorgsovertakelse for et nyfødt barn, for å forhindre at foreldre som ikke er i stand til å ivareta omsorgen tar et nyfødt barn med seg hjem fra sykehuset etter fødselen, jfr. § 4-9, 1.ledd etter § 4-8, 2.ledd, annet punktum.

14. Situasjoner hvor det kan være aktuelt å anvende denne bestemmelse er hvor foreldrene er ut av stand til å ivareta omsorgen for barnet, på grunn av foreldrenes tungt og belastende rusmisbruk, deres alvorlige psykiske problemer, eller omfattende psykisk utviklingshemming som gjør dem uegnet som foreldre.

15. Omsorgsovertakelse av et nyfødt barn skal normalt vedtas av fylkesnemnda på vanlig måte etter normal saksbehandling i fylkesnemnda. Foreløpig vedtak om omsorgsovertakelse av et nyfødt barn er et særdeles inngripende tiltak som bør treffes helt unntaksvis.

3.4.6       Midlertidig vedtak om plassering og tilbakehold i institusjon uten eget samtykke jfr. Lov om barneverntjenester § 4-25/4-24

Midlertidig vedtak om plassering og tilbakehold i institusjon av et barn som har vist alvorlige atferdsvansker, kan treffes av barneverntjenestens leder eller påtalemyndighet, jfr. § 4-25, 2.ledd, annet punktum. Se også Retningslinjer om midlertidige og foreløpige vedtak i akuttsituasjoner, kapittel 4.

1.    Vedtak om plassering og tilbakehold i institusjon uten eget samtykke av et barn som har vist alvorlige atferdsvansker, jfr. § 4-24, skal normalt fattes av fylkesnemnda med vanlig saksbehandling, jamfør reglene i barnevernlovens

kapittel 7.

2.    For å treffe midlertidig vedtak om plassering og tilbakehold i institusjon uten eget samtykke, jfr. § 4-25, 2.ledd, skal både vilkårene i § 4-24 og i § 4-6, 2.ledd være tilstede. Vilkår for midlertidig vedtak i akuttsituasjoner, jfr. § 4-6, 2.ledd er fare for at et barn blir vesentlig skadelidende, ved å forbli i hjemmet dersom vedtaket ikke treffes og gjennomføres straks.

3.    Vedtaket etter § 4-25, 2.ledd skal snarest, og om mulig innen 48 timer, foreløpig godkjennes av lederen i fylkesnemnda, jfr. § 4-6, 2.ledd.

4.    Er det truffet et vedtak etter § 4-25, 2.ledd, jfr. § 4-6, 2.ledd, skal barneverntjenesten sende forslag til fylkesnemnda som nevnt i § 7-3, snarest, og senest innen to uker, jfr. § 4-6, 4.ledd.

5.    Dersom saken ikke er sendt til fylkesnemnda innen to uker, faller vedtaket bort, jfr. § 4-6, 5.ledd.

3.4.6.1           Praktiske rutiner for midlertidige vedtak om plassering og tilbakehold i institusjon uten eget samtykke

1.    Saksansvarlig har ansvar for at saksfremlegg sendes fylkesnemnda innen lovens frist på 2 uker.

2.    Saksansvarlig har ansvar for at dersom ikke vedtak etter § 4–25 iverksettes, skal dette meldes til fylkesnemnda og at det gjøres nye vurderinger i saken.

3.4.7   Melding om vedtak

Når barneverntjenesten har fattet enkeltvedtak i barnevernssaker skal den sørge for at partene informeres om vedtaket så snart som mulig, jfr. forvaltningsloven § 27. Meldingen skal normalt skje skriftlig; vedtak sendes partene pr post. Haster saken, kan vedtaket gis muntlig og skriftlig gjøres etterpå.

1.    Melding om vedtak skal inneholde opplysninger om klageadgang, fremgangsmåte ved klage, klagefrist, klageinstans, jfr. forvaltningsloven § 27, 3. ledd, samt adgang til å se sakens dokumenter i følge forvaltningsloven § 18 og

        § 19.

2.    Der fylkesnemnda har fattet vedtak, sender fylkesnemnda selv vedtaket til partene, herunder barneverntjenesten.

• OBS: Vær oppmerksom på om noen i saken berøres av forhold som skjult / hemmelig adresse.

3.4.8   Iverksetting av vedtak

Barneverntjenesten har ansvar for iverksetting av vedtak som den fatter selv og vedtak som fattes i fylkesnemnda. Vedtak skal normalt iverksettes snarest mulig etter at det er fattet.

1.    Barneverntjenesten kan sette vedtaket i verk selv om vedtaket er påklaget eller brakt inn for domstolene til rettslig overprøving. Underinstansen, klageinstans eller annet overordnet organ kan beslutte at vedtaket ikke skal iverksettes før klagefristen er ute eller klagen er avgjort, jfr. forvaltningsloven § 42.

2.    Et vedtak i fylkesnemnda om omsorgsovertakelse skal settes i verk så snart som mulig. Vedtaket faller bort dersom det ikke er satt i verk innen seks uker fra vedtakstidspunktet, jfr. § 4-13. og § 4-25, 3. ledd.

3.    Barneverntjenesten kan la være å sette i verk et vedtak etter § 4-24 (om plassering i institusjon av barn med atferdsvansker) om forholdene tilsier det. Fylkesnemnda skal varsles om dette.

3.4.9   Klage

Enkeltvedtak som barneverntjenesten har truffet, kan påklages til fylkesmannen eller fylkesnemnda jfr. § 6-5.

1.    Fylkesmannen er først og fremst klageinstans for vedtak om frivillige hjelpetiltak, jfr. § 4-4. Fylkesmannen kan prøve alle sider av vedtaket, jf. § 6-6.

2.    Det er fylkesnemnda som er klageinstans for barneverntjenestens midlertidige og foreløpige vedtak jfr. § 7-23 etter § 4-6, § 4-9, og § 4-25, og vedtak om flytting av barn etter § 4-17.

3.    Vedtak som er fattet av fylkesnemnda etter Lov om barneverntjenester kapittel 7, kan ikke påklages til fylkesmannen. Slike vedtak kan bringes inn for Tingretten av den private part eller kommunen, jfr. § 7-24.

4.    Klagefristen er tre uker fra det tidspunktet underretting om vedtaket kom frem til vedkommende part, jf. Forvaltningsloven § 29. Fristen for å reise søksmål er to måneder fra den dag den som har rett til å reise søksmål, fikk melding om vedtaket.

3.4.9.1                       Praktiske rutiner i forhold til klage

1.    Partene informeres om klageadgangen, eventuelt hvordan barneverntjenesten bistår i en slik situasjon.

2.    Alle klager fremsettes for barneverntjenesten skriftlig eller muntlig. Muntlige klager dokumentføres og signeres av klager.

3.    Klagen må vise til det vedtaket det klages over, og tydelig angi hvem som klager. De endringer som ønskes i vedtaket må oppgis og helst begrunnes.

4.    Klagesak skal forberedes av barneverntjenesten etter bestemmelsene i Forvaltningsloven § 33. Ved mottak av klage sikrer barneverntjenesten at den blir forelagt de rette instanser

3.5 Sjekkliste

Kapittel 3     Midlertidige og foreløpige vedtak i akuttsituasjoner